Vinteren 1947 ble eiendommen på Loland i Øvrebø, som i dag rommer både behandling og videregående skole, lagt ut for salg. Kretsstyret til Blå Kors fant at den var velegnet til rusbehandling. Avstanden var passelig til Kristiansand.

Til eiendommen hørte 257 mål inn- og utmark, beboelseshus med plass til 10-12 pasienter, leilighet til bestyrerfamilie og betjening, og en stor låvebygning. Overtakelse av eiendommen fant sted 1. mai 1947. Sørlandet krets av Blå Kors og Kristiansand Blåkorsforening betalte 100.000,- for eiendommen.

Omkring fem hundre mennesker overvar høytidsstunden da Lolandsheimen ble innviet 7. september 1947. Det var sokneprest Halvor Nordgård som vigslet stedet. Den 22.11.49 ble Lolandsheimen godkjent som kurhjem. Antall plasser var ca. 10-11, og var forbeholdt menn med alkoholproblemer. Edruelighetsnemndene i kommunene rundt i landet kunne da sende pasienter til Loland for behandling. For å engasjere pasientene ble det innvilget statlige midler fra sosialdepartementet, og det ble bygget sagbruk, innredet verksted og hønsehus. I 1952 ble hovedhuset forlenget med 7 meter i full høyde og pasientantallet ble økt til 16 plasser. Gårdsdriften gav pasienten både arbeid og mat. Hovedhuset ble modernisert og i 1961 ble pasientantallet økt til 28.

I 1965 sto de 2 første personalboligene ferdig og 10 år senere var hele 11 boliger klare. Boligene ble bygget av heimens egne krefter – ansatte og pasienter sammen.

Oktober 1967 ble yrkesavdelingen åpnet på institusjonen. I forbindelse med denne åpningen, ble det bygget 7 pasientrom. Lolandsheimen kunne nå ta mot 40 pasienter. Pasientavdelingen ble utvidet til 420 kvadratmeter fordelt på 3 etasjer. I kjelleren ble det innredet nytt kjøkken og spisesal. Den gamle kjøkkenavdelingen ble ominnredet til teorirom for yrkesopplæringen. 4 april stod det siste tilbygget ferdig. Samme år utvides verkstedbygget og i underetasjen blir det plass til tømreravdeling.

1. juli 1970 oppheves § 16 i straffeloven som omhandlet løsgjengeri. I stedet for løsgjengeri planlegges vernehjem for eldre alkoholikere. 2. september 1972 innvies Verneheimen. Bygget hadde 16 enkeltrom med tilhørende bad som ble delt av to og to pasienter. Verneheimen hadde nå 16 plasser og Kurheimen 41. Dagen etter markeres 25 års drift av institusjonen.

På kurheimen fordobles nesten antall pasienter under 30 år. En så et økt tablettforbruk og økning i psykisk lidelser blant pasientene. Det var fortsatt stor aldersforskjell på avdelingen. I 1972 var gjennomsnittsalder 36 år. Innlagt dette året var «Sjømenn, 35 løsarbeidere og fabrikkarbeidere».

De ansatte så i den tiden at også familiene trengte behandling. I 1974 ble det første Familietreffet arrangert på Skjærgårdsheimen, Flekkerøy. 11 ektepar deltok. I 1975 innvies idrettsplassen (fotballbanen). Ny driftsbygning tas i bruk i 1975. Plass til 16 kyr, 10 ungdyr, 40 griser og 600 høns. I oktober 1981 ble bygget utsatt for en tragisk brann. 600 høns brant inne og takket være en iherdig innsats av pasienter og personale ble resterende dyr reddet. Bygget ble restaurert i 1981. Gårdsdriften gikk frem til 1987 hvor denne ble innstilt.

I 1976 bodde ansatte i boliger på institusjonen og alle innkomne telefoner kom via sentralbordet. Dette var før telefonen ble automatisert. Hvis en skulle ringe utenfor kommunen måtte en ringe 011 til sentral og bestille samtale. Data var det ingen som visste noe om og alt ble skrevet på skrivemaskin. Ansatte hadde også sin postkasse i resepsjonen. De ansatte deltok i denne tiden mye på sammenkomster på institusjonen om kveldene.

Det var stor aktivitet i arbeidstrening. Den gamle låven ble benyttet til palleproduksjon frem til 1980. I tillegg deltok pasienten på leirskole, konfirmantundervisning, besøk i ungdomsklubber med holdningsskapende opplysning mot rus. Av andre aktiviteter på kveld og i helger var det hver tirsdag et kristent møte med besøk av ulike menighet i Vennesla og Kristiansand. Det ble også reist ut til Blåkorsmøter utenfor institusjonen. Hver torsdag var det Hyggekveld. Her var det servering av god mat, utlodning og ansatte og pasienter hadde underholdning. Her var en Velferdsgruppe bestående av 3-4 pasienter og en ansatt som hadde ansvar for å skape underholdning og aktiviteter til beste for alle.

I 1977 holdes markering at Blå Kors ble stiftet i Sveits for 100 år siden og at Lolandsheimen var 30 år. I 1981 innvies nytt skolebygg mellom kur og verneheimen (Øvrebø videregående skole). På kjøkkenet ble det bygget nytt fryse- og kjølerom og pasientrommene ble ominnredet slik at alle fikk enmannsrom. Ny resepsjon ble bygget.

I 1982 åpner Lolandsheimen opp for behandling av kvinner.

I 1985 overtar Vest-Agder Fylkeskommune ansvaret for driften. Frem til dette var det staten som hadde ansvaret. Honnemyrheimen i Vennesla legges i denne tiden ned og pasientene overføres til Verneheimen på Loland. Pasientantallet økes da fra 16 til 40. I en overgangsperiode benyttes ledige rom på «Tunet» og 3 boliger. Verneheimen får i 1992 nytt tilbygg. Den gamle låven på «Tunet» ble innredet til et flott aktivitetsbygg i desember 1989. Bygget inneholder gymnastikksal, dusj/badstue og trimrom. 1987 reduseres antall pasienter på kurheimen til 25 plasser.

I 1994 endres navnet på institusjonen til Loland Behandlingssenter. I 1995 etableres Hybelavdelingen – senere Ettervernsavdelingen – hvor pasienter kunne bo en periode etter utskrivning. Denne eksisterte frem til 2015. I 1996 ble det oppstart av avdeling Foreldre Barn med tilbud til småbarnsfamilier. Denne avdelingen ble i 1998 slått sammen med Treningsavdelingen. I 1999 ble spisesalen pusset opp.

I 2001 åpner institusjonen for å ta mot LAR pasienter. I første omgang 5 stk. på en avdeling, senere flere på begge avdelinger.

Utnyttelse av natur og friluftsliv er ofte et forsømt område for mennesker med rusmisbruk og i 1987 reiser første gruppe på Villmarkstur. Turens hensikt var å skape vekst, økt selvtillit, utholdenhet og ansvarsfølelse. Turer i skog og mark er fortsatt en del av behandlingen.

Dette er en historie om litt av det som skjedde litt tilbake i tid, før år 2000. Alle bygninger står der fortsatt i dag, men flere er pusset opp og i bruk til andre formål. Driftsbygningen (tidligere fjøs) benyttes til verksted for driftsenheten og verneheimen kalles i dag «Base».

I år 2000 ble et utfordrende år med hensyn til data. Det pasientprogrammet vi hadde frem til 31.12.1999 kunne ikke takle 00 som dato. Det ble gjort avtale med HK-Data og Rusdata ble innført som pasientjournal.

Frem til Rusreformen kom 01.01.2004 drev institusjonen med avtale med Vest-Agder Fylkeskommune. Med rusreformen kom det nye pasientrettigheter. Alle henvendelser om behandling skulle rettighets vurderes ved en godkjent vurderingsinstans.

Dersom pasienten ble vurdert til Rett til nødvendig helsehjelp, fikk han også en rettighetsdato. Pasienten var da garantert oppstart av behandling innen denne dato.  Etter dette ble det en omlegging i behandlingsopplegget i tråd med den nye loven.

Driften ble underlagt avtale med Helse-Sør og Olav Espegren ble ansatt som avdelingens første psykiater.

I 2006 ble Loland Behandlingssenter slått sammen med Blå Kors Borgestadklinikken og fikk navnet Borgestadklinikken avdeling Loland.  DIPS ble innført som pasientjournal i 2012.

I 2012 kom det melding om at Helse Sørøst ville sende færre pasienter til behandlingssenteret på Loland. Antall plasser ble redusert fra 45 til 32 plasser. I denne prosessen ble to avdelinger slått sammen og all pasientaktivitet lagt til Base.Etter et års tid ble antall behandlingsplasser igjen økt og aktiviteten utvidet til Tunet.

Etter å ha mistet driftsavtalen med Helse Sør-Øst vinteren 2018, ble avdelingen skilt ut fra Borgestadklinikken og etablert som selvstendig avdeling. Avdelingen ble høsten 2018 igjen godkjent for TSB og drives nå under ordningen Fritt Behandlingsvalg.

Noen korte historier fra tiden med gårdsdrift:

«En ung kvinnelig gårdsbestyrer mistet en grisunge ned i gjødselkjelleren. Hun vasset inn i møkk helt opp til armene og fikk reddet ut grisungen».

«I en periode ble det samlet inn brød fra byens bakerier til bruk som grisefor. Dette ble hentet med lastebil og brødene sto uinnpakket i trådkurver på lasteplanet. Dette vakte oppsikt da byens folk trodde det var brød som ble fraktet til butikkene».

«Ett år brant fjøset til grunnen. Det lykkes å redde griser og kuer, men flere høner brant inne. Etter brannen fikk avdelingen flere telefoner fra folk som spurte etter grillete høns..»

Historie oppsummert av Einar Moen, ansatt i perioden 1976-2018.